Da korona kom til Norge
Da Koronaen kom til landet fikk jeg i praksis yrkesforbud fordi jeg reiser mye ut av landet, og etter å ha saumfart butikkhyllen for toalettruller og Joikakaker og mel, tenkte jeg at nå må jeg finne på noe, forfølge en tanke jeg har hatt en god stund.
Jeg ville lage noe i Norge, noe praktisk, noe fint, noe solid, noe smart rett og slett.
Jeg vil lage noe så sært som en skostøtte, eller fotskammel? Hmmm, det fantes ikke noe ord for dette. Jeg bestemte meg for at ShoeStep funker internasjonalt, og det er vel det eneste unorske ved dette produktet. Et annet kriterium jeg satt var at jeg i størst mulig grad ville bruke en kombinasjon av klassisk norsk håndverk, og moderne teknologi.
Jeg har ofte lest om nettverk, så jeg brukte mitt eget nettverk for første gang tror jeg. Jeg hadde tidligere gründer et par filmselskaper, men dette var noe helt annet. Her snakker vi klassisk industriproduksjon med hele verdikjeden, fra tanke til produkt i butikk.
Inspirert av en kompis som heter Andreas som pushet meg forover etter at vi tok en øl på en PUB i London, og en bok som har forfulgt meg hele voksenlivet som heter ZEN og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel*. Bestemte jeg meg for å undersøke mulighetene.
*Filosofen Robert M. Pirsig skrev denne i 1971, og den handler mye om hvordan vi moderne mennesker forholder oss til tingene rundt oss, hvordan vi lager ting som ikke varer eller kan repareres, og hvor redde vi er for å fikse ting sjæl.
Hvor begynner man?
Jeg kontaktet en bekjent som kunne mye om industriproduksjon. (Jeg kunne ingenting).
Jeg fikk hjelp til å tegne et produkt og beskjed om hvordan dette kunne lages. Så Så var det bare å begynne en ringerunde, og i Fredrikstad kom jeg i kontakt med en metallstøper som heter Terje.